2014/06/26

Egunon! Euskara ikasi nahi nuke!


Christian Lamblin-ek haurrentzat diren antzerki tipiak idazten ditu. Adibidez hau, "Le tailleur fou" deitua. 
Irakurri dut, maitatu dut, ezagutu dut. 







Iturria : Petites comédies pour enfants 7-11 ans - Christian Lamblin.
Argazkia : Absurdoa by TtoTheStret



LE TAILLEUR FOU

(La pancarte “Tailleur” est face au public. Le tailleur fait les cent pas sur la scène. Arrive le client.)
LE CLIENT: Bonjour monsieur! Je voudrais une veste!

LE TAILLEUR: Bien sûr, monsieur! Je prends tout de suite vos mesures!
(Le tailleur prend la règle et mesure n’importe quoi n’importe comment: longueur des jambes, tour de taille…Air étonné du client.)Parfait! J’ai toutes les mesures! Je vais pouvoir vous faire une belle veste! Si vous voulez, je peux vous la faire en peau d’éléphant.

LE CLIENT: Euh…Non merci! Les éléphants, je préfère les voir en liberté! Je préférerais une veste normale, en tissu. Une veste comme tout le monde, quoi!

LE TAILLEUR: Parfait! Alors ici je vais mettre une manche verte…(Il montre en même temps qu’il propose.) et là une manche jaune. Au milieu, nous aurons quelques rayures mauves, avec des points roses et blancs. Qu’en pensez-vous?

LE CLIENT : Eh bien… C’est un peu trop coloré ! Je n’ai pas envie d’avoir une veste de clown pour aller travailler ! Je veux une veste grise, une veste normale, quoi…

LE TAILLEUR : Parfait ! Elle sera donc grise ! Grise ici… (Il montre.), grise là…Grise ici… (Il montre tous les endroits de la veste.)

LE CLIENT, qui commence à s’énerver : Oui, bon…Elle sera grise partout !

LE TAILLEUR : Parfait ! Grise partout ! Voulez-vous des poches ?

LE CLIENT : Bien sûr ! Une veste, ça a toujours des poches !

LE TAILLEUR : parfait ! Alors je vais vous mettre une poche là (sur la poitrine)… et une ici (sur une manche)… et puis une dizaine de poches dans le dos !

LE CLIENT : Des poches dans le dos ? Pour quoi faire ?

LE TAILLEUR : Mais, je ne sais pas moi ! Vous me demandez des poches, alors je vous mettre des poches!

LE CLIENT, à part : Oh ! Il commence à m’énerver, ce tailleur ! (Au tailleur.) Je veux une veste normale ! Avec une poche ici (Il montre.) et une autre là ! C’est tout !

LE TAILLEUR : Parfait ! Pour fermer votre veste, je vous mets une serrure avec une clé ou bien vous préférez un petit cadenas ?

LE CLIENT : Pas du tout ! Vous me mettrez des boutons !

LE TAILLEUR : Parfait ! Je vous mettrais des boutons ! Ici et là… (Il montre n’importe quoi.)

LE CLIENT, qui s’énerve de plus en plus :Mais non ! Des boutons ici ! (Il montre.) Et là, vous me mettrez des boutonnières, pour attacher les boutons ! Ce n’est pourtant pas compliqué !

LE TAILLEUR : Parfait ! Des boutons ici et des boutonnières là ! Votre veste sera superbe !

LE CLIENT, se tournant vers le public : Il est fou ! Ce tailleur est fou !

LE TAILLEUR : Donc, je résume ! Vous voulez une veste grise, avec une poche ici et un autre là… Des boutons ici et des boutonnières là… (Il montre à chaque fois.) Je me mets aussitôt au travail ! (Il pousse le client hors de la scène.) Revenez la semaine dernière ! Elle sera prête et nous pourrons la manger ensemble ! Au revoir madame ! Bon voyage, bon appétit et bonne nuit !

(Le client est parti. Le tailleur se tourne vers le public.)
Oh là là ! Quel drôle de client ! À mon avis, il n’est pas normal ! Une veste grise, quelle horreur ! Avec des poches, des boutons, des boutonnières… Beurk ! Beurk beurk beurk ! Ça me donne envie de changer de métier ! À partir de la semaine prochaine, je serai médecin ! Je peux même commencer tout de suite !

(Il regarde le public à la recherche d’un malade et s’approche d’un spectateur.) Vous par exemple… Vous me semblez bien pâle… Je vais vous soigner ! (Il cherche dans ses poches.) Ah non, je n’ai pas encore mes instruments ! Il me faut des scies (air illuminé) et puis des pinces… Je vais chercher tout cela ! Attendez-moi bien tranquillement ! Surtout ne partez pas ! Et surtout, ne guérissez pas ! Je reviens !

(Il remonte sur scène et s’en va en s’assurant que son « malade » reste bien là. Il disparaît en criant :)
Ne bougez pas ! Je reviens !
On peut le faire intervenir plusieurs fois pendant les sketches, il parcourt le public à la recherche d’un malade, avec des instruments « délirants ».

2014/06/22

Maite dut... irakasleen gela

Batzuetan une batzuk, leku batzuk arnasten ditugu eta gure baitan jarraitzen dute, denbora luzez.
Hala nola irakasleen gela.
Irakasleen gela maiz leku berezia da. Kide bereziena. Elkartze bereziena. Trukaketa bereziena. Objektu bereziena.

Hasteko, nagusiki emazteak izaten dira irakasle horiek; azken batean, lanbide honetan azken urteetan “sexu ahula” nagusitzen doala baitirudi.

2014/05/16

Euskaraz? (19) Etsipena

... behingoz sail honetako “ez-ironiko” bat, bigarren gradurik gabe...


Baionan izanki, ingurune nagusiki erdaldunean kokatuak gara gure familiarekin; konparatuz ni hazia izan naizen lekuari arrunt beste molde batekoa euskarari doakionez.
Hazi nintzen baserri aldean, aitamak euskaltzaleak izan nituen eta zinezko engaiamendu batekin euskararen transmisioarekin, haratago bizi eredu batekin erranen nuke. Pentsatzen dut ez zitzaiela erraza izan, inguruan zirenak ez baitziren baitezpada euskaltzaleak, euskaldunak bai baina euskaldun lotsatu horietarik ere baziren. Euskara biziki politizatua zen garaian eta ikastolarik hurbilena etxetik 40 bat kilometrotara, komunikabideak erdaldunak, euskarri gutxi gure hizkuntzan. Halere nagoen punduan nago.

2014/05/02

Guk, denek elkarrekin, ez dugu beldurrik.

Peio beti izan zen pertsona errespetagarria. Oso.
Bizian ezagutu zituen gora behera guziei buru egiten jakin izan zuen pertsona zen. Baldintza gogorretan bizi izana. Lan asko egin izan duena. Orenak sekulan kondatu gabe ari zena. Talde , elkarte, sindikatu, mugimendu politiko anitzetan inplikatua. Meritu handikoa. Bazituen itzal zenbait, bai, baina kritikatzera hain gutxi ausartuko zen jendea, azken batean, “itzal ttipia” baitzen gaineratekoari konparatuz.

2014/04/11

Bazkalorduaren txistea: mesedez, ez.

Hegoaldeko anai-arreba maite eta preziatuok,

Nahi nuke baliatu Eneko Bidegainek, gaurko Berrian plazaratu iritzi-istorio ttipiaz, umore aferak direla-eta, eskaera berezi baten egiteko. Enekok ez duke ahantzi “bazkariaren txistea”-ren kontua, pentsatzen dut karaktere kopuruak ez ziola emanen zerrenda exaustiboa egiteko bizitzen ditugun gora behera nazionalki deseraikitzaile guziez.
Betiko “Addddio, zerrr berrri? Un-txa?” iparraldekoen imitazio saioa baino eskarniatze garbitik (eta tristetik) eta beste hainbat kontutik haratago, nik badut “bazkalorduaren gaia” zintzurrean tresbeska. 

Beraz gaurkoaz baliatuko naiz mesede pertsonal argi baten galdetzeko, nahi nukeena kondutan hartzea umorea egiteko orduan... Ene eskaria betetzen ez baduzue betetzen ez zaituztet gutxiago maitatuko. Aldiz, betez gero, estimatuko zaituztet piskat gehiago. 

2014/03/07

Maite dut... idaztea

Irakasle batek, irakaskuntzako profesional batek hitz egiten du, anitz, eta batzuetan idazten ere du. Noizbehinka plazerrarengatik, gehienetan beharturik, aktibitate profesional baten baitan.
Gure buruei galdetuko diegu maiz nola egiten ote duen irakasle batek ikasleei idazten irakasteko, erredakzio lanak eramateko gogo eta jakitatea nola helaraziko dien, erraztasuna nola sortuko eta holako mila kontu. Ez dakit noizbait irakasle bati galdetuko ote zaion ea berak nola eta noiz idazten duen, zertarako.

2014/02/21

Euskara, ura eta baso neurriak

Gisa batez, euskararen istorioa da. Nahi dugun horrena, ezin denarena, behar litekeenarena, eskutan duguna eta ez dugunarena.
Haatik ez da baso erdi bete ala erdi hutsaren istorioa. Beste bat da.

Demagun behar dudala pinta bat ur edan. Egunero. Bestenez hilen naiz. Horretarako eskura eman didate baso tipi bat eta basotara bat zerbitzatzen zait noizbehinka. Baso tipi bat ur ukaiten dut egunero, pinta bat edan beharrean. Nik handiagoa eskaturik ere, emana izan zaidan basoa arrunt baso tipia da. Alta, erran nuen behar nuela baso handi bat, ene ur pinta errazki zerbitzatu ahal izateko eta molde ahalik eta erosoenean edan ahal izateko.

2014/01/28

Porrotak espero izatea, marka txarra da.

Gaur, egun partikularra da. Hain zuzen ere frantses legebiltzarrean bozkatuko dute hizkuntz gutxituen karta berresteko lege proposamen bat. Hainbat egituren gaitzetsi dutena, artetik errateko, ez baita hizkuntzen militante eta mugimenduetako kideen kontsulta eta oniritziarekin eraman batetik eta bestetik arriskutsua gerta daitekeelako lege zurruna izatea.

2013/12/30

Maite dut ... antzerkia

Antzerkian ibili nintzeneko garaietan gauza anitz ikasi nituen. Ene burua posizionatzen beste taldekideekiko, besteen entzuten, nehor ez begi bistatik galtzen. Eta aitortzen dut irakasle lanetan nabilelarik orduan ikasiek balio izaten didatela oraindik.
Hizkuntzen irakaskuntzan ariketa eta egimolde anitz oinarritzen dira antzerkiaren munduko tekniketan. Ikasleei eginarazten zaizkienak batez ere baina ez bakarrik. Ba ote da irakaslerik erran lezakeenik ikasgelan sartzen denean ez dela beste pertsona bat senditzen? Ni beti hala senditu naiz. Klasean naiz, Bea deitzen naiz, baina jada ez naiz hurbilekoek ezagutzen duten baina ikasleek sekulan gutxi ezagutuko duten Bea. Beste bat naiz. Ikasleek ikusten duten Bea hura. Eskizofreniaren mailakoa eman lezake, baina ni horrela egon naiz gustura hainbat taldetan eta permititu izan dizkiot ene buruari lau pareta horien artean beste gisaz egin ez nitzazkeenak.

2013/12/29

Maite dut komunikatiboa... baina ez bakarrik...

Duela zenbait aste, galdetu zidaten idaztea (frantsesez) gaurko egunean erabiltzen ditugun hurbilpen pedagogikoez hizkuntzen irakaskuntzan (helduei), Europako Markoak (EEM) ekarri berritasunez eta horiek nola islatzen ziren gure inguruko irakaskuntza ereduetan. Gogoeta hori euskarara itzultzea eta hemen jartzea erabaki dut, probetxurik izan edo ez, bederen ez dadin gal. Halere ez nezake erran ea EEMk ekarri dituen egimolde hain berriak.
Ez nintzen idatzi nuenaz hain kontent, baina momentukotz eman dezakedan maximoa denez, horretan utziko dut, geroago behar bada moldatzeko.